01 · Opprinnelse
En utviklingspsykologisk forståelse av sinnet
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) ble utviklet på 1990-tallet av Peter Fonagy, Mary Target (i dag Hepworth) og Anthony Bateman ved Anna Freud Centre og University College London. Den forener tilknytningsteori, psykoanalyse og utviklingsnevrovitenskap i en samlet redegjørelse for hvordan mennesker kommer til å forstå seg selv og hverandre.
02 · Definisjon
Mentalisering, definert
Mentalisering handler om å huske at vi mennesker er mentale vesener.
Vi har alle et sinn. Vi tenker, føler, har intensjoner, reagerer, ønsker, drømmer, lyver, later som, forteller sannheten, er mistroiske, får panikk, blir paranoide. Ja, alt mulig.
Og vi påvirker hverandre mentalt. Vi føler noe når noen vi bryr oss om er skuffet over oss. Det gjør vondt når vi føler oss misforstått. Og vi føler oss ofte tryggere med noen som ser ut til å virkelig forstå oss.
Men ingen av oss, så vidt vi vet, har røntgensyn.
Så i bunn og grunn kan vi ikke vite nøyaktig hva en annen person føler, tenker, vil eller mener i et gitt øyeblikk. Og noen ganger vet vi ikke helt hva som foregår inni oss selv heller. Indre liv kan være rotete.
Så vi må gjette.
Den gjettingen er mentalisering.
Mer formelt betyr mentalisering å forsøke å forstå menneskelig atferd som knyttet til indre mentale tilstander, som behov, ønsker, følelser, overbevisninger, mål, intensjoner og grunner.
Noen ganger flyter mentaliseringen av seg selv. Du har en god dag. Du føler deg tilknyttet. Andre mennesker gir mening. Du gir mening for deg selv.
Andre ganger blir folk umulige å lese. Vi misforstår, overtolker, lukker oss eller føler oss truet. Det samme kan skje i forhold til oss selv: vi forstår ikke lenger hvorfor vi reagerer som vi gjør.
Mentaliseringsevnen svekkes lett under stress.
Og når det skjer, kan den sosiale verden raskt begynne å føles forvirrende, ensom eller farlig.
"Holding mind in mind." (Peter Fonagys berømte uttrykk).
03 · Den kliniske modellen
Først og fremst en holdning, og til dels en teknikk
I MBT-behandling inntar terapeuten en posisjon av autentisk ikke-viten og et ønske-om-å-vite-mer, nysgjerrig på pasientens sinn og modellerer nettopp de evnene pasienten arbeider med å gjenvinne. Timene er strukturerte, men har en samtaleform; tolkninger er tentative; terapeutens eget sinn er en del av arbeidet.
- ·Nysgjerrighet og ikke-viten/ønske-om-å-vite-mer
- ·Affektfokusert oppmerksomhet
- ·Arbeid i her-og-nå
- ·Reparasjon etter brudd
- ·Samarbeid om kasusformulering
- ·Modellering av den mentaliserende prosessen
04 · Evidens
Tre tiår med forskning
MBT har primært en evidensbase for psykoterapi for borderline personlighetsforstyrrelse, med vedvarende bedring vist ved åtte-års oppfølging (Bateman & Fonagy, 2008), og for antisosial personlighetsforstyrrelse (Fonagy et al., 2025). Tilpassede protokoller og pågående forskning finnes for flere andre kontekster, som for eksempel ungdom (MBT-A), barn (MBT-C), familier (MBT-F), spiseforstyrrelser og traumer.